I dagens situasjon med økt behov for melk og underskudd på drektige kviger i markedet er det viktigere enn noen gang å ha et bevisst forhold til kvigeoppdrettet.
En artikkel i det danske fagbladet Kvæg ga meg inspirasjon til å gjøre noen betraktninger rundt fôring og stell av kviger til mjølkeproduksjon. Utsagnet til den danske mjølkeprodusenten i artikkelen var som følger; «jeg går temmelig meget op i at være præcis». Det var da jeg fikk tanken om kvigeoppdrettet – kan vi bli litt mer nøyaktige? Les hele artikkelen fra Buskap 8/2024 HER
2.png)
Rundt 130 kvigekalver hentes hvert år av Geno for å rekrutteres som embryokviger. Fra kalven hentes hos produsenten går det nesten 1,5 år før en hører noe om kviga igjen, og får muligheten til å kjøpe den tilbake. Hva skjer egentlig med kvigekalven på denne tiden?
Halvor Gauteplass innrømmer han er ku-nerd og at avdrått er viktig. I 2024 oppnådde han 13 528 kg EKM i besetningen på 31 årskyr med grovfôr dyrket høyt til fjells.
I 2024 henta Geno heile 10 kalvar til Øyer. Desse er oppdretta av 8 ulike produsentar på Snåsa.
Endrede nedbørsmengder kombinert med høyere sommertemperaturer påvirker forekomsten av soppsjukdommer.
Endret strategi i økologisk grovfôrdyrkinga har gitt mer melk.
